Andelen uføre i Norge har vært bemerkelsesverdig stabil de siste 20 årene, selv om det har vært en økning i det totale antallet uføretrygdede. Denne økningen skyldes i hovedsak befolkningsvekst, og ikke en økning i andelen av befolkningen som er uføretrygdet.
Stabil andel, tross økt antall uføre
I 2005 var andelen uføre blant befolkningen mellom 18 og 66 år på 10,2 prosent, noe som betyr at omtrent én av ti personer i denne aldersgruppen var uføretrygdede. Denne andelen har holdt seg relativt stabil gjennom årene og har vippet mellom 10 og 10,6 prosent. I 2025 var andelen uføre 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år, som er en liten nedgang fra 2020.
Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det har vært små svingninger i andelen uføre fra år til år, men den har stort sett vært stabil gjennom de siste to tiårene. Det er viktig å merke seg at mens andelen har vært stabil, har det totale antallet uføre økt i takt med befolkningsveksten. Økningen i antall uføre har dermed ikke ført til at andelen har økt.
Økning i antall uføre
En viktig faktor bak økningen i antall uføre er befolkningsveksten, spesielt i aldersgrupper som er mer utsatt for uføretrygd. Etter hvert som flere eldre personer har kommet inn i arbeidsfør alder, har flere også blitt uføretrygdet. Dette reflekterer at flere mennesker lever lenger, og dermed øker antallet som kan bli rammet av helseproblemer som fører til uførhet.
Aldersfordeling blant uføre
Når vi ser nærmere på aldersgruppen blant de uføre, er det tydelig at de eldre utgjør den største andelen. Om lag 65 prosent av alle uføre er over 50 år, mens 6 prosent er mellom 18 og 29 år. 30-50-åringene utgjør cirka 29 prosent av de uføre.
Det har vært en viss økning i andelen unge uføre, spesielt blant de mellom 18 og 29 år. Denne økningen kan delvis forklares ved en økning i antall unge som lider av psykiske lidelser, noe som har blitt rapportert av NAV. Det er flere unge som får diagnoser som kan føre til uførhet, og dette kan bidra til den økende andelen unge uføre.
Økning i unge uføre
Blant de yngre aldersgruppene har det vært en økning i andelen uføre, spesielt i aldersgruppen 18-29 år. Årsakene til dette er komplekse, men én faktor som har blitt pekt på, er den økte forekomsten av psykiske helseproblemer blant unge. NAV har rapportert at flere unge får diagnoser som medfører uførhet, og dette kan ha sammenheng med økt bevissthet om psykiske lidelser og bedre diagnostisering.
Psykiske lidelser som depresjon, angst og andre tilstander har blitt mer anerkjent som årsaker til uførhet i denne aldersgruppen. Det er også viktig å merke seg at samfunnet i større grad nå fanger opp unge med slike lidelser, og dette kan føre til en økning i antallet som får uføretrygd som en del av helsehjelpen.
Fylkesforskjeller i uføretrygd
En annen interessant faktor er fylkesforskjellene i andelen unge uføre. NAV har rapportert at det er store regionale forskjeller i hvor mange unge som blir uføretrygdet. Dette kan skyldes lokale variasjoner i helsetilbud, arbeidsmarkedet, samt sosiale og økonomiske forhold. I noen fylker er andelen unge uføre høyere enn i andre, noe som reflekterer ulikheter i hvordan psykiske helseproblemer håndteres og hvordan det lokale arbeidsmarkedet er tilpasset de som står i fare for å bli uføre.
Nær 1 million nye borgere
Selv om andelen uføre i Norge har vært stabil de siste 20 årene, er det verdt å merke seg at det totale antallet uføre har økt som følge av befolkningsvekst.
I 2005 hadde Norge 4 621 300 innbyggere per 1. juli, ifølge SSB. Ved slutten av 3. kvartal 2025 hadde Norge rundt 5,618 millioner innbyggere. Det er en økning på 997.300 innbyggere.
Aldersfordelingen blant de uføre viser at eldre er mest rammet, men det er også en økning i antallet unge uføre, spesielt blant dem som lider av psykiske lidelser. Fylkesforskjellene i andelen uføre viser også at regionale forhold kan spille en viktig rolle i hvordan uføretrygd brukes og fordeles.
