Norgespris på strøm – Hvorfor skaper det debatt?

I mars 2025 foreslo den norske regjeringen å innføre en fast strømpris for alle husholdninger, kjent som Norgespris. Denne prisen skal ligge på rundt 50 øre per kilowattime (kWh), inkludert merverdiavgift (MVA).

Bakgrunnen for forslaget er regjeringens ønske om å gi forutsigbarhet til strømforbrukere, spesielt i en tid preget av svært høye strømpriser og stor prisvolatilitet.

Hva er Norgesprisen?

En Norgespris på strøm innebærer at alle husholdninger får tilgang til strøm til en fast, offentlig pris – uavhengig av markedssvingninger. Forslaget er utformet som et forsøk på å dempe effektene av de svingende strømprisene som har preget Norge de siste årene, spesielt etter at strømprisene nådde rekordhøye nivåer i 2022 og 2023.

Regjeringen ønsker å beskytte forbrukerne mot de ekstreme prisene som kan oppstå på strømmarkedet, som følge av faktorer som værforhold, internasjonal etterspørsel og utenlandske strømpriser. Den faste prisen på 50 øre kWh skal være et økonomisk trygghetsnett for vanlige husstander som har slitt med høye strømutgifter.

Hvorfor er det motstand mot Norgesprisen?

Selv om Norgespris for mange kan virke som en trygghet, har flere aktører reagert negativt på forslaget. Blant de som er kritiske finner vi blant annet:

• Strømprodusenter og kraftbransjen: Strømprodusenter som eier vannkraftverk, og selskaper som handler med strøm, er kritiske til at en fast pris kan føre til lavere inntekter og redusert investering i fornybar energi. De frykter at en regulert pris vil redusere insentivene for investering i ny kraftproduksjon og fornybare løsninger, som er nødvendige for å oppnå Norges klimamål.
• Markedsøkonomer og eksperter: Økonomer er ofte skeptiske til statlig inngripen i markedet, spesielt når det gjelder prisregulering. De advarer mot at en fast strømpris kan føre til skjevfordeling, der de som har høyere forbruk subsidierer de som bruker lite strøm. Dette kan gjøre at økonomisk effektivitet går tapt, og det kan også bidra til ineffektiv ressursbruk.
• Politikere i opposisjon: Flere partier i opposisjon mener at Norgesprisen vil være økonomisk uansvarlig og kan føre til unødvendige kostnader for staten. De frykter at denne typen subsidiering kan føre til et sløseri av offentlige midler, og at det vil være vanskelig å tilbakeføre ordningen uten store politiske konsekvenser. Enkelte argumenterer for at det er bedre å satse på målrettede ordninger som energiassistanse til de som virkelig trenger det, fremfor å påtvinge en generell pris.
• EU og internasjonale forpliktelser: Norge er del av det europeiske kraftmarkedet, og det er frykt for at en fast strømpris kan føre til at Norge mister konkurransefortrinn på det europeiske markedet. Videre er det bekymring for at slike tiltak kan komme i konflikt med EUs regler om konkurranse og energimarkedet.

Hva er alternativene til Norgesprisen?

Motstanderne av Norgesprisen foreslår alternative løsninger som kan balansere forbrukerbeskyttelse og markedsdynamikk:

1. Målrettede støtteordninger: I stedet for å innføre en fast strømpris for alle, kan regjeringen tilby mer målrettede støtteordninger som energistøtte til de husholdningene som sliter mest med høye strømutgifter. Dette kan for eksempel være en høyere energistøtte for lavinntektsfamilier eller andre sårbare grupper.
2. Skatteletter eller subsidier: Et annet alternativ er å bruke skatteletter eller subsidier for å redusere strømutgiftene for husholdninger som lider av høye priser, uten å regulere hele markedet. Dette kan være en mer treffsikker løsning som unngår de negative sidene ved en universell strømpris.
3. Investering i fornybar energi og energieffektivisering: Et mer langsiktig alternativ er å fortsette å investere i grønn energi og energieffektivisering. Regjeringen kan fokusere på å bygge ut fornybar energiproduksjon og oppmuntre husholdningene til å bruke mer effektiv energi. For eksempel gjennom insentiver for å installere solcellepaneler, varmepumper eller andre energieffektive løsninger.
4. Forbrukerrådgivning og transparens: Et annet alternativ kan være å gjøre strømprisene mer transparente og gi forbrukerne bedre verktøy for å styre sitt eget forbruk, for eksempel gjennom smartere målere eller bedre tilgang til strømprisinformasjon i sanntid. Dette kan gi forbrukerne større mulighet til å tilpasse forbruket sitt etter prisene.

Hva er sannsynligheten for at Norgesprisen blir innført?

Det er fortsatt usikkert om regjeringen vil få gjennomført forslaget om Norgesprisen. Motstanden er betydelig, og det er sannsynlig at det vil pågå en politisk debatt i lang tid fremover. Mulige justeringer av forslaget, som å innføre Norgesprisen bare for en kortere periode, eller for spesifikke grupper, kan være et kompromiss for å få støtte i Stortinget.

Det er også mulig at regjeringen vil velge å fokusere på andre løsninger som kan redusere strømregningene for folk flest, uten å måtte regulere strømprisene på et generelt nivå.

Strømmen tilhører folket – Hvorfor skal ikke vi få nyte godt av det?

Det er viktig å huske på at strømmen i Norge, i sin essens, tilhører folket. Vi har et av verdens største vannkraftressurser, en ressurser som i stor grad har blitt utviklet og driftet gjennom offentlige midler og generasjoner med investeringer. Dette har vært en nasjonal ressurs som er blitt bygget opp av fellesskapet, og som burde vært et verktøy for å skape forutsigbarhet og økonomisk stabilitet for befolkningen. I lys av dette kan det virke paradoksalt at folk og næringsliv ikke skulle få nyte godt av denne ressursen, spesielt i en tid hvor mange har betalt blodpris for strømmen.

Det er på høy tid at vi ser på strømmen som en felles ressurs, som kan og bør være til fordel for alle – både private husholdninger og næringslivet.